Kilde: Wikipedia
Etter at Stortinget vedtok endringer i Tobakksskadeloven i 2016 fikk alle snusbokser i Norge standardisert design, uten egne farger eller logoer. Den nye «gusjebrune» fargen var ment å gjøre det mindre attraktivt å begynne å bruke tobakk.[16]
De siste årene er det publisert flere kunnskapsoppsummeringer om risiko for helseskader ved bruk av røykfri tobakk, det vil si ulike typer nese- og munnsnus, både i Norge[17] og internasjonalt.[18][19][20] Disse konkluderer med at bruk ikke innebærer økt risiko for lungekreft eller andre av de lungerelaterte sykdommene som røyking disponerer for.
Det er heller ikke påvist en sammenheng mellom bruk av snus og kreft i bukspyttkjertelen[21][22] eller kreft i spiserøret og oral kreft.[23] slik mange tidligere har påstått uten vitenskapelig dokumentasjon. [24]
Bruk av snus er bevist å kunne føre til forhøyet blodtrykk så lenge snusen er i munnen (kortidseffekt), men ingen oppsummeringer har konkludert med permanent forhøyet blodtrykk, altså hypertensjon. Det er heller ikke påvist at bruk av snus øker risikoen for å få hjerte- og karsykdommer. Det ser imidlertid ut til at bruk av snus innebærer en økt risiko for å dø av sykdommen, hvis man først har blitt rammet av den.[25]
Tenner: På tennene er det mikroskopiske sprekker og uregelmessigheter som snusen setter seg i. De som snuser har derfor ofte misfargede tenner. Tannkjøttet i området der snusen plasseres kan trekke seg tilbake og gi lange tannhalser som øker risikoen for ising og hull.[26] En studie fra Karlstad universitet utgitt i 2011 viser at snusere, til forskjell fra røykere, ikke er utsatt for en økt risiko for tannløsning (periodontitt).[27]
Munnhulen: Snusing kan medføre at kjøttet i munnhulen blir rødt og irritert. Hvis dette inntreffer hos en som snuser, vil det etter lengre tids snusing kunne føre til at tannkjøttet blir hvitaktig og fortykket der hvor snusen plasseres. Dette kan utvikle seg videre til at tannkjøttet blir rynkete og gulbrunt, samt at sår og sprekker kan oppstå.[28] Opptil 70 prosent av de som snuser får noe som kalles snuslomme (lesje). Det betyr at det blir en fortykkelse av slimhinnen der hvor snusen blir plassert.[29]
Impotens: Når det gjelder bruk av svensk snus finnes det ingen forskning som sier at dette medfører redusert sexlyst, ereksjonsproblemer eller manglende orgasme. Dette er bekreftet av både Karolinska Universitetet og Folkhälsoinstitutet i Sverige.[30]
Kreft: Snus inneholder stoffer som er kreftfremkallende, blant annet nitrosaminer. Dette stoffet finnes imidlertid også i matvarer, for eksempel ketchup.[31] 100 gram bacon inneholder like mye nitrosaminer som 18 bokser med snus. Den siste forskningsrapporten når det gjelder bruk av sigarer, pipetobakk og snus med hensyn til kreft i bukspyttkjertelen, viste at det ikke finnes noen signifikant sammenheng mellom snus og denne kreftformen. Derimot ble det påvist at røyking av sigarer øker risikoen for denne typen kreft.[32]
Diabetes: Forskning har vist at det er en mulig sammenheng mellom snusing og utvikling av diabetes (type 2) og overvekt.[33]
Skjelett og muskler: Når du snuser kan risikoen for å skade musklene eller skjelettet øke, spesielt når du trener. En studie av norske soldater har vist at de som snuste hadde større risiko for skader ved fysisk trening.[34] Nikotinet i snusen gjør at blodtilførselen i muskelvevet blir redusert, forstyrrer blodsirkulasjonen og stoffskiftet. For de som blir skadet kan det også ta lengre tid å blir frisk.
Høyt blodtrykk: Snus inneholder salt som gjør at nikotinet lettere trenger inn i blodårene. Nikotin fører til at blodårene trekker seg sammen og at pulsen stiger. Dette fører igjen til høyere blodtrykk. Nivåene forblir høye så lenge du har snusen i munnen. På grunn av dette kan bruk av snus for personer med hjerte- og karsykdom eller høyt blodtrykk trolig være særlig uheldig. Studier har vist at bruk av snus gir økt dødelighet ved hjerteinfarkt.[35]
Graviditet og snus: Det anbefales at gravide ikke benytter tobakk i noen form. Ved snusing går nikotinet over i fosterets blod, og kan medføre at barnet blir født for tidlig og får lavere fødselsvekt. Snusing kan også føre til svangerskapsforgiftning. Kunnskapen om snusens skadevirkning i løpet av en graviditet er imidlertid begrenset, og det finnes per i dag ingen studier som klart kan fastslå snusens virkning på et foster.[36]
